Nødbluss

Nødbluss er pyrotekniske nødsignaler som brukes til å varsle om en nødsituasjon på sjøen og hjelpe redningsmannskaper med å finne posisjonen til et fartøy i nød. Bruken av nødbluss sidestilles med et mayday-anrop, og det er ikke lov å tenne dem uten en reell nødsituasjon – dette regnes som falsk alarm og kan være straffbart. For båtforeninger og marinaer er nødbluss en fast del av sikkerhetsutstyret som medlemmer forventes å ha om bord, og god kjennskap til typer, holdbarhet og kassering er viktig for alle som driver opplæring eller forvalter felles sikkerhetsutstyr.

Typer nødbluss og bruksområde

Rødt håndbluss er det mest kjente nødsignalet og brukes når båten er relativt nær land eller andre fartøy, siden det lyser rødt og er synlig på et par nautiske mil i god sikt. Det holdes i en utstrakt arm på lo side for å unngå gnistsprut mot båten, og brenner typisk i under ett minutt.

Fallskjermrakett, eller faldskjermbluss, skytes opp i luften og gir langt større rekkevidde enn håndblusset fordi signalet sees fra stor avstand og fra alle kanter. Denne typen nødbluss er beregnet for situasjoner der båten befinner seg langt fra land eller på åpent hav, og inngår i kravene til fartøy som ferdes mer enn noen nautiske mil fra kysten.

Oransje røyksignal brukes på dagtid, i motsetning til de to andre typene som er mest effektive i mørke. Røyksignalet er spesielt godt egnet ved helikopterredning og for å markere posisjon eller vindretning, siden den tette, oransje røyken er lett å få øye på fra luften. Det finnes også flytende varianter beregnet for personer i vannet.

Sammensetningen av nødbluss om bord bør tilpasses fartsområdet: nærmere kysten holder det gjerne med håndbluss og røyksignal, mens båter som ferdes lenger til havs bør ha fallskjermraketter i tillegg.

Holdbarhet og kassering

Nødbluss har begrenset holdbarhet, og produsentens utløpsdato er trykt på hvert enkelt bluss – vanligvis går holdbarheten ut etter tre til fire år, avhengig av produsent. Det er viktig å sjekke datoen jevnlig og bytte ut utgått utstyr, både fordi eldre bluss kan svikte når de trengs som mest, og fordi mange forsikringsselskaper og myndighetskrav forutsetter gyldig utstyr.

Utgåtte nødbluss regnes som eksplosivt avfall og skal aldri kastes i vanlig restavfall eller leveres til ordinære gjenvinningsstasjoner – dette har ført til branntilløp ved avfallsanlegg flere steder i landet. Riktig kassering skjer via godkjente ordninger, blant annet innsamlingspunkter i regi av Redningsselskapet og andre aktører med tillatelse fra DSB til å håndtere pyrotekniske artikler. Båtforeninger og marinaer bør etablere faste rutiner for innlevering av utgått nødbluss fra medlemmene, gjerne i forbindelse med sjøsetting om våren.

Oppbevaring og elektroniske alternativer

Nødbluss bør oppbevares tørt, lett tilgjengelig og godt merket, gjerne i en vanntett beholder nær cockpit slik at de raskt kan hentes frem i en nødsituasjon. Fuktighet og store temperatursvingninger kan forringe funksjonen før utløpsdatoen, så en beskyttet plassering forlenger den reelle levetiden.

De siste årene har elektroniske alternativer blitt et stadig vanligere supplement til tradisjonelle nødbluss. LED-basert nødlys kan sende et gjenkjennelig nødsignal uten brannfare eller holdbarhetsgrense på samme måte som pyroteknikk, mens EPIRB og den mindre PLB-enheten sender et satellittbasert nødsignal med posisjon direkte til redningssentraler. Disse erstatter ikke nødvendigvis kravet til pyrotekniske nødbluss, men gir en ekstra og mer presis varslingskanal i tillegg.

---

Nødbluss er fortsatt et av de mest universelt gjenkjente nødsignalene på sjøen, men nytten avhenger helt av at utstyret er innenfor holdbarhetsdatoen, riktig oppbevart og tilgjengelig når det trengs. Kombinert med moderne hjelpemidler som EPIRB og LED-nødlys, og med ansvarlig kassering av utgått utstyr, utgjør nødbluss en viktig del av et helhetlig sikkerhetsopplegg om bord.