Wire

Wire er den norske sjøfartsbetegnelsen på tau flettet av ståltråder, og skiller seg fra taueverk som er laget av fiber som polyester eller Dyneema. Ordet er et låneord fra engelsk "wire rope" og brukes om alt fra vant og stag i riggen til wire på ankerspill og enkelte sikkerhetsliner om bord. Fordi wire tåler høy strekkbelastning med minimal tøyning, har den lenge vært førstevalget der presisjon og styrke er avgjørende.

Bruksområder

Den vanligste bruken av wire er i den stående riggen, altså vant og stag som holder masten oppreist. Her brukes gjerne rustfri wire i konstruksjonen 1x19, som består av 19 tråder tvinnet i ett lag og gir svært lav tøyning og høy styrke, men liten fleksibilitet. Til løpende rigg og andre formål der noe mer bøyelighet er nødvendig, brukes ofte 7x19-wire, som er bygget opp av syv tvunne bunter med 19 tråder hver. På eldre båter finner man også fall med wire-til-tau-spleis, der en wirestump i toppen gir lav strekk mens resten av fallet er lettere tauverk.

Wire brukes også på ankerspill og vinsjsystemer, der enkelte ankerspill benytter wire i stedet for kjetting eller kombinasjonen kjetting og tau. Dette gir lettere utstyr og mindre plass i ankerbrønnen, men krever en trommel som er tilpasset wire, siden wire ikke går like godt over kjettingnokk som kjetting gjør. I tillegg forekommer wirekjernede liner som sikkerhetsliner og jekkeliner (jacklines) på enkelte båter, der en wirekjerne gir ekstra bruddstyrke i en line som skal holde en person fast til dekk i dårlig vær.

Terminaler og feste

Endene på en wire må avsluttes med et terminal som overfører belastningen uten å svekke wiren. De vanligste løsningene er sveisede terminaler (swaged terminals), der en metallhylse presses rundt wireenden under høyt trykk, og mekaniske terminaler som Norseman og Sta-Lok, som kan monteres og demonteres uten spesialverktøy. Mekaniske terminaler er populære fordi de kan inspiseres og skiftes om bord, mens sveisede terminaler krever en riggmaker med riktig presse, men gir en noe renere og mer kompakt løsning.

Korrosjon og inspeksjon

Wire bør inspiseres jevnlig, spesielt ved terminaler og der wiren går over skiver eller trommel, siden det er her belastningen og slitasjen er størst. Et typisk faresignal er såkalte "meat hooks", altså enkelttråder som har brukket og stikker ut fra wiren. Dette er et tegn på metalltretthet, og en wire med synlige brukne tråder bør skiftes umiddelbart, siden bruddstyrken kan være betydelig redusert selv om resten av wiren ser hel ut. Rustflekker, misfarging ved terminaler og stivhet i wiren er andre tegn på at materialet nærmer seg slutten av levetiden.

Wire versus syntetisk rigg

De senere årene har syntetiske fibre som Dyneema tatt over mye av rollen wire tidligere hadde, særlig i løpende rigg og på racingbåter. Dyneema er lettere enn wire med tilsvarende eller høyere bruddstyrke, ruster ikke og er skånsommere mot hender og utstyr. Wire har likevel fortsatt fortrinn i stående rigg på mange bruksbåter og cruisebåter, siden den er mer motstandsdyktig mot UV-stråling, slitasje mot skarpe kanter og punktbelastning, og fordi den er rimeligere og enklere å reparere med standard beslag.

---

Wire er en robust og pålitelig løsning som fortsatt dominerer i stående rigg og ankerspill på de fleste båter, selv om lettere syntetiske alternativer vinner terreng. Regelmessig inspeksjon for brukne tråder og korrosjon er avgjørende for å oppdage metalltretthet før den fører til svikt i rigg eller ankersystem.