Logg
Instrument som måler båtens fart gjennom vannet
NavigasjonLoggen er instrumentet som måler farten båten holder gjennom vannet, ikke å forveksle med loggboken der man fører hendelser og posisjoner underveis. Der GPS-en i en kartplotter regner ut fart over grunn basert på hvor mye posisjonen endrer seg, måler loggen fysisk hvor fort skroget beveger seg i forhold til vannmassen rundt det. Forskjellen kan virke liten på papiret, men er avgjørende når strøm er inne i bildet, og loggen har derfor beholdt sin plass om bord lenge etter at satellittnavigasjon ble allemannseie.
Hvordan loggen måler fart
Den klassiske loggtypen er en gjennomføring i skroget med et lite vingehjul eller en paddelhjul-sensor som stikker ut i vannstrømmen. Når båten beveger seg roterer hjulet i takt med vannets bevegelse forbi skroget, og rotasjonshastigheten regnes om til fart gjennom vannet. Noen systemer bruker i stedet en ultralydbasert eller elektromagnetisk sensor uten bevegelige deler, men prinsippet er det samme: instrumentet forholder seg utelukkende til vannet rundt skroget, ikke til en fast posisjon på jorden. En logg vet derfor ingenting om strøm, mens GPS-fart alltid er nettoresultatet av båtens egen fremdrift pluss eller minus strømmens påvirkning.
Fart gjennom vannet versus fart over grunn
Denne distinksjonen er selve poenget med å ha en logg om bord. Kjører man med to knops motstrøm og loggen viser seks knop, mens GPS-en samtidig viser fire knop over grunn, er begge tall riktige, de måler bare to forskjellige ting. Historisk var loggen selve grunnlaget for bestikknavigasjon sammen med kompasskurs og tid, man kunne plotte en beregnet posisjon uten noen form for satellitt fordi man visste hvor fort man beveget seg gjennom vannet og i hvilken retning. I dag baserer de fleste fritidsbåter seg primært på GPS-fart fra kartplotteren for praktisk navigasjon, men loggen henger fortsatt igjen som et nyttig verktøy for å avdekke strømsetting, og innen kappseiling brukes fart gjennom vannet aktivt for å vurdere reell seilføring og bunnfart uavhengig av strømforhold.
Distanselogg og turteller
Utover øyeblikksfart holder de fleste logginstrumenter også rede på tilbakelagt distanse i nautiske mil, gjerne delt inn i en total logg for hele båtens levetid og en nullstillbar turlogg for den aktuelle turen eller etappen. Denne funksjonen brukes blant annet til å følge med på hvor mye skroget faktisk har beveget seg gjennom vannet, uavhengig av strømpåvirkning, noe som er praktisk ved planlegging av bunnstoffvedlikehold eller service basert på seilte mil fremfor bare motortimer.
Vedlikehold og gjentetting
Vingehjulet eller paddelhjulet i en gjennomføringslogg sitter i konstant kontakt med sjøvann og er derfor utsatt for begroing av rur, alger og andre organismer som gradvis bremser hjulet og gir feil eller manglende utslag. Mange loggenheter er derfor bygget med en uttrekkbar sensor som kan dras opp innenfra skroget for rengjøring uten behov for opptak av båten, en praktisk løsning siden begroing normalt sett krever hyppigere rens enn det som er naturlig å planlegge en slipping rundt. Sensoren bør også kalibreres innimellom, siden begroing på skroget for øvrig og slitasje på hjulet kan gjøre at loggen viser systematisk feil fart selv når den roterer fritt.
Loggen er i dag mer et supplerende presisjonsinstrument enn en nødvendighet for daglig navigasjon, men den gir informasjon GPS-en ikke kan gi alene, nemlig hvor fort båten faktisk beveger seg gjennom vannmassen den seiler i.