Radar | Båtordbok

Radar er et av de viktigste hjelpemidlene for sikker navigasjon når sikten svikter. Radaren sender ut korte pulser med radiobølger fra en roterende antenne, og måler tiden det tar før pulsen reflekteres tilbake fra et objekt, en annen båt, en holme, en molo eller en regnbyge. Ut fra denne tidsforsinkelsen beregner radaren avstand, og ut fra vinkelen antennen pekte i når ekkoet kom tilbake, beregner den retning. Resultatet tegnes opp som et bilde på skjermen, med egen båt i sentrum og omgivelsene rundt, oppdatert for hver omdreining av antennen.

Hvorfor radar trengs i tillegg til AIS og visuelt utkikk

Mange tror at AIS og godt utkikk er tilstrekkelig, men begge har svakheter radar dekker. AIS viser bare fartøy som selv sender ut signal, og svært mange fritidsbåter, mindre fiskebåter og seilbåter har verken krav om eller montert AIS-sender. Visuelt utkikk fungerer dårlig i tett tåke, i mørket eller i kraftig nedbør, situasjoner som er vanlige langs norskekysten deler av året. Radar fanger opp faste og bevegelige objekter uavhengig av om de sender AIS-signal, og uavhengig av lysforhold, og er derfor det eneste hjelpemidlet som gir et fullstendig situasjonsbilde når sikten er dårlig. Kombinasjonen av radar og AIS gir dermed en langt tryggere oversikt enn hvert verktøy alene.

Radome og åpen array-antenne

Marine radarer for fritidsbåter finnes i to hovedutforminger. Radome-antenner er lukket i en rund kuppel og roterer skjult inni huset, de er kompakte, tåler vær og vind godt, og passer på mindre og mellomstore båter der plass og montering er begrenset. Åpen array, gjerne kalt spalteantenne, har en lengre, flat antenne som roterer åpent, og gir smalere strålebredde og dermed bedre oppløsning og lengre rekkevidde. Åpen array brukes typisk på større båter der man har plass til den ekstra lengden, og der behovet for å skille tett liggende ekko fra hverandre er større, for eksempel i skjærgården med mange nærliggende holmer og skjær.

Integrasjon med kartplotter og alarmfunksjoner

Moderne radar kobles vanligvis rett inn mot kartplotteren via nettverk som NMEA 2000 eller produsentenes egne bussystemer, slik at radarbildet kan legges som et overlegg oppå det digitale sjøkartet. Da ser man reelle ekko sammenholdt med kartdata, dybdekurver og AIS-mål på samme skjerm, noe som gjør det langt enklere å tolke hva som er et fartøy og hva som er en kjent grunne eller odde. De fleste radarer har også guard zone, en definert vaktsone rundt båten som utløser alarm dersom noe beveger seg inn i den, samt kollisjonsalarm (MARPA) som følger utvalgte mål over tid og varsler dersom kurs og fart tilsier at avstanden blir farlig liten. Dette er svært nyttig ved autopilotstyrt seiling om natten, der radaren kan varsle før fører selv oppdager faren.

Bruk langs norskekysten

For norske kystcruisere er radar spesielt verdifullt i skjærgårdsnavigasjon når tåken legger seg brått, noe som skjer ofte langs kysten om våren og høsten. I trange farvann med mange skjær, holmer og trafikkerte leder gir radaren mulighet til å orientere seg og oppdage annen trafikk selv når man ikke kan se hånden foran seg. Radaren brukes også til å følge med på værfronter og kraftige regnbyger som gir tydelige ekko, slik at fører kan planlegge rundt dem. Mindre daycruisere har ofte radome-radar integrert med kartplotteren, mens større motorbåter og seilbåter beregnet for lengre kystpassasjer og overnatting oftere har åpen array for bedre oppløsning i tett skjærgård.

Radar gir en type situasjonsbevissthet verken øyet, AIS eller kartplotteren alene kan tilby, og er derfor et sentralt sikkerhetsinstrument for enhver båt som ferdes langs norskekysten i skiftende vær og lysforhold.